Når hverdagen kaster oss rundt i våre egne hoder.

B+ er riktig vitamin

Så sitter vi her, da og triller tomler, biter negler eller kanskje tørker tårer. Alle har vi vel våre tanker om hvor vi er neste sommer. Er vi igjen klare for å åpne opp for tidlig… før alle har blitt vaksinert…Vil den virke som antatt? Har regjeringens økonomiske tiltak funket?

Hva med klemmen?

Kommer klemmer noen gang til å være så bekymringsløse som de en gang var? Før ga vi en klem til venner av glede for å se dem, til familie av kjærlighet og til andre av takknemlighet. I disse dager tar jeg meg i å se noen gi hverandre en klem på TV og tenker “hva søren… å ja, det er sikkert en sending fra før koronaen…”. En gang da alt dette er over, vil da den gode gamle klemmen være ødelagt eller vil den være bedre enn noen gang?

WW III

Mange vil sikkert arrestere meg på dette utsagnet, men er vi ikke litt i en “verdenskrig” mot ett virus? Husker mine besteforeldre fortalte om hvordan det var å leve under krigen og etter hva jeg forstår er det mye likheter i samfunnet mellom den gang og nå. Måten vi lever på er jo en helt annen enn på 1940-tallet men noen likheter kan trekkes. Som da vi først stengte ned begynte hamstring og plyndring (kanskje ikke så mye her til lands, men i mange lender). Vi opplever at mange må på frontlinjen å kjempe (denne gangen er det ikke militæret men de som jobber i samfunnskritiske jobber og helsevesenet), portforbud, som noen lender har hatt, folk har mistet jobber og økonomien får en skikkelig skramme. Og sist men absolutt ikke minst, det er mange som har mistet livet.

Om det er lov å kalle det positivt, så er det heldigvis ikke det fiendtlige, grusomme og onde som kommer med krig denne gang.

Nei, denne gangen er det en liten smygende djevel som svekker oss der vi er som sterkest, nemlig i kjærligheten og omsorgen vi har for hverandre. Der vi skulle kunne gi noen ett klapp på skulderen, en klem eller samles med venner over ett middagsbord i latter og tetthet. Er det nå ett tomt hulrom.

Noe positivt?

Mange sliter med tunge stunder om dagen, da de kanskje er alene, syke eller redde. Vi har nok alle fått merke litt ekstra på hva det er å være litt langt nede i disse dager. Da kanskje aller verst for de som hadde det vanskelig allerede før dette viruset.

Men er det ikke også noe positivt vi har lært? Har det ikke kommet en større forståelse for hva som egentlig er viktig for oss? Vi har sett hvor viktig den klemmen egentlig er. Hvor mye som kan gjøres over nett uten å måtte reise land og strand rundt når det egentlig ikke passer. At en god bok er mye kortere når man har mye tid.

Må legge til hvor mye flinkere vi alle har blitt til å være kreative.

Hvor mange nye idéer og oppfinnelser har det ikke kommet det siste halve året?

Det gir meg en god følelse om oss mennesker. At når det første gjelder graver vi oss ikke ned men kjemper oss opp og gjennom problemene.

På den andre siden

Vi skal klare dette sammen og komme ut på  “andre siden” med en verdensfest og feiring som ikke ligner noe vi noen gang har opplevd. Kanskje vi lærer litt om hva som er viktigst eller gir oss litt mer ydmykhet tilbake.

Så til sist håper jeg dere kan bli med meg å skrive en stor B+ på deres sosiale medier som en hyllest til oss alle om at vi må huske å “Be positive”, vær positiv, så greier vi dette sammen.

Stay safe and B+

Kokken Cato

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.